Sunshine.no

Vitamin D (kalsiferoler)

Vitamin D er et fettløselig vitamin og lagres derfor i kroppen. Vitamin D’s viktigste funksjon er å sikre nok opptak av kalsium i tarmen samt regulering av kalsium og fosfat i blodet. Mineralene kalsium og fosfat er i sin tur viktig for en normal og sterk beindannelse (skjelett og tenner).

Vitamin D og absorpsjon av kalsium: Vitamin D er et såkalt hormonvitamin og regulerer opptaket av kalsium fra tarmen gjennom tarmcellene. Ved økt kalsiumbehov i kroppen vil vitamin D sørge for økt opptak fra tarmen, mens ved høye kalsiumnivåer i kroppen vil vitamin D ha en mer passiv rolle. Aktiviseringen av vitamin D i kroppen skjer i to trinn – først i leveren og så i nyrene – som en respons på kalsiumstatus i kroppen (blodet).

BRUKSOMRADE

Tilskudd av vitamin D kan anvendes for de som ikke tar tran. Det er ulike perioder i livet hvor det er viktig å sikre nok tilskudd av vitamin D. For eksempel har eldre en dårligere evne til å omdanne sollys til vitamin D, samt at småbarn ofte eksponeres for lite sollys.

Personer med mørk hud kan ha et større behov for vitamin D. Dette skyldes at mørk hud trenger mer sollys for omdannelsen av sollys til vitamin D.

KILDER

Vitamin D produseres i huden ved eksponering av sollys. Fet fisk og margarin er de eneste matkildene til vitamin D. For øvrig gir tran et godt tilskudd.

DOSERING (ANBEFALING ETTER SOSIAL - OG HELSEDIREKTORATET)

Øvre grense for inntak per dag:50 mcg vitamin D. Maks lovlig dose i kosttilskudd er 10 mcg.

ANBEFALT DAGLIG DOSE

• Kvinner og menn: 7,5 mcg vitamin D

• Gravide og ammende: 10 mcg vitamin D

Eldre personer som er lite ute i dagslys bør få tilskudd med 10 mcg vitamin D i tillegg til inntaket fra kostholdet.

Spedbarn bør få tilskudd med 10 mcg vitamin D per dag fra 4 ukers alder.

MANGELSYMPTOMER

For lite vitamin D kan hindre opptak av kalsium i tarmen som i sin tur kan lede til rakitt (hos barn) eller osteomalaci (hos voksne). Osteomalaci innebærer at skjelettet inneholder mindre mineraler. Dette kan gi symptomer som smerter i bena, muskelsvakhet og benbrudd. Rakitt kan gjøre barn hjulbente, da benmuskulaturen ikke er sterk nok til å holde barna oppe. Begge er for øvrig sjeldne sykdommer i Norge.