Sunshine.no

FUNKSJON

Vitamin A er et fettløselig vitamin som lagres i kroppen. Karotenoider fra grønnsaker og retinol fra animalske matvarer er hovedformene av vitamin A. Retinol er den mest fysiologiske aktive formen og brukes som referanse for vitamin A-aktivitet. Retinol kan videre oksideres til andre former for vitamin A – til retinal og videre til retinsyre.

Vitamin A har betydning for flere funksjoner i kroppen:

• Hud og slimhinner. Vitamin A er viktig for utviklingen og vedlikehold av epitelceller som dekker kroppens indre og ytre overflater. Epitelcellene deler seg veldig raskt, og vitamin A er nødvendig for å opprettholde de forskjellige typene epitelceller gjennom celledeling og differensiering til funksjonsdyktige celler.

• Synssansen. Vitamin A er sentralt for at synet skal fungere normalt. Nærmere bestemt er vitaminet viktig for produksjonen av et fargestoff i øyet som er nødvendig for nattsyn. Dette fargestoffet aktiveres når lys treffer øyets netthinne. Det sendes da et elektrisk impuls via nervebanen til hjernen hvor det dannes et bilde.

• Normal cellevekst og reproduksjon. Vitamin A er nødvendig for normal reproduksjonsevne både hos menn og kvinner. Retinsyre kan i denne sammenhengen ikke erstatte retinol. Retinol er bl.a. viktig for produksjon av spermier.

• Vekst (fosterutvikling). Vitamin A bidrar i regulering av genene ved at den deltar i prosessen som regulerer proteinproduksjonen. På denne måten bidrar den i utviklingen av ryggmargen, ryggsøylen, armer, ben, hjerte, øyne og ører. Retinsyre er med og regulerer dannelsen av morkaken (placenta) og fosteret (embryo).

• Bendannelse. Vitamin A er nødvendig for normal bendannelse og for vekst. Dersom et barn utsettes for en kost fri A-vitamin vil ikke knoklene utvikles normalt og veksten stopper opp. Redusert velst er et tidlig tegn på A vitaminmangel.

BRUKSOMRADE

Mennesker med  en livsstil som bl.a. innbefatter stress, røyking og alkoholforbruk, kan ha ekstra behov for vitamin A. Dette gjelder også for mennesker som ikke spiser et allsidig og variert kosthold og ved graviditet og amming.

KILDER

Fet fisk (laks, ørret, sild, makrell m. fl) og lever, leverpostei, egg, melkeprodukter (margarin/smør), gulrot (i gulrot finnes mye av provitaminet beta-karoten som omdannes i kroppen til vitamin A), brokkoli, paprika og andre frukt og grønnsaker med sterk farge. Tran inneholder også vitamin A.

I norsk kosthold bidrar smør og margarin med ca. 23 % av vitamin-A tilførselen. Melk, melkeprodukter og ost ca. 12 %, og kjøtt, blod og innmat ca. 19 % (ref. utvikling i norsk kosthold 1997).

DOSERING (ANBEFALING ETTER SOSIAL - OG HELSEDIREKTORATET)

Øvre grense for inntak per dag:3000 mcg preformert vitamin A. Maks lovlig dose i kosttilskudd er 1500 mcg.

ANBEFALT DAGLIG DOSE

• Voksne personer: 700 - 900 RAE

• Gravide: 800 RAE

• Ammede: 1100 RAE

(1 RAE = 1 mcg retinol = 12 mcg ß-karoten)

Inntak av retinol i form av tilskudd over 3000 mcg/dag hos gravide har blitt satt i forbindelse med økt risiko for fosterskader. Det er mulig denne grensen ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for eventuell økt risiko for osteoporose og benbrudd. For å minske risikoen for osteoporose og benbrudd bør inntaket av retinol fra tilskudd begrenses ytterligere.

MANGELSYMPTOMER

Et tidlig tegn på vitamin A er nedsatt syn i mørket (nattblindhet). Fargesynet kan også bli redusert. Ved mangel på vitamin A vil hud og slimhinner rammes. Hos gravide kan mangel føre til misdannelser på fosteret.