Sunshine.no

FUNKSJON

Jern er en viktig bestanddel i alle prosesser som har med oksygenomsetning og oksygentransport å gjøre. Jern utgjør en sentral enhet i et viktig protein som kalles hemoglobin i blodet (i de røde blodlegemene). Hemoglobinet i blodet tar opp oksygen fra luften i lungene og forsyner alle cellene i kroppen med oksygen.

Jern inngår dessuten i en gruppe enzymer som finnes i alle celler som kalles cytokromene. Disse enzymene deltar i omdannelsen av energi fra karbohydrater, fett og protein til ATP (som er den formen for energi som kroppen benytter direkte).

HEMJERN KONTRA IKKE-HEMJERN

Jernet i maten foreligger i to former, ikke-hemjern og hemjern. Ikke-hemjern er ioniserbart jern, og ca 90 %  av jernet i vanlig kost foreligger i denne formen. Ioner er ladede atomer som bindes til hverandre ved elektrostatisk tiltrekning. Hemjern er bundet til et protein (globin) og fins bare i animalske matvarer som kjøtt, blod, innmat, fisk og fjærfe. Ca 10 %  av jernet i kosten foreligger som hemjern.

Ikke-hemjern og hemjern absorberes i forskjellig grad i kroppen. Hemjern absorberes generelt mer effektivt enn ikke-hemjern. Mesteparten av ikke –hemjernet i kosten foreligger som treverdige salter (jernkomplekser). Et salt er en ioneforbindelse som inneholder metallioner). I magesekken vil disse jernkompleksene ioniseres (Fe3+). Sammen med andre komponenter i kosten (såkalte ligander) dannes enten løselige komplekser som kan absorberes, eller uløselige komplekser som ikke absorberes.

Vitamin C fremmer absorbsjonen av jern. Ved hjelp av vitamin C kan jernet reduseres fra treverdig jern til toverdig jern og deretter absorberes. Toverdig jern absorberes lettere enn treverdig jern. Det er derfor gunstig med tilførsel av vitamin C til brødmåltider. Kjøtt, fisk og fjærkre inneholder en faktor, den såkalte kjøttfaktoren, som også stimulerer absorpsjonen av jern. Te og kaffe inneholder garvesyre som hemmer jernabsorbsjonen.

Da kroppen ikke aktivt skiller ut jern, skjer reguleringen av jernbalansen gjennom hvor mye som absorberes fra maten i tarmen. Absorpsjonen av hemjern påvirkes svært lite av faktorer i kosten. Individets behov bestemmer absorpsjonen av både hemjern og ikke-hemjern.

BRUKSOMRADE

Menstruerende kvinner kan ofte ha behov for jern, da jern tapes hovedsakelig gjennom blødninger og menstruasjonsblod. Gravide og ammende kan også ha behov for jern.

KILDER

Da kroppen ikke produserer jern selv, må det tilføres via maten. Jern finnes i kjøtt, lever og annen innmat, leverpostei, grove kornvarer, egg, spinat, grønnkål og andre mørkegrønne grønnsaker samt belgfrukter.

DOSERING (ANBEFALING ETTER SOSIAL - OG HELSEDIREKTORATET)

Øvre grense for inntak per dag:25 mg jern. Maks lovlig dose i kosttilskudd er 27 mg.

ANBEFALT DAGLIG DOSE

• Kvinner (18 – 60 år): 15 mg jern.

• Menn (18 år og eldre) og kvinner fra 60 år: 9 mg jern.

• Gravide og ammende: 15 mg jern.

MANGELSYMPTOMER

Ved for lav tilførsel av jern begynner jernlagrene å minke. Dette kan føre til synkende jernnivå i blodet og nedsatt produksjon av hemoglobin. Når hemoglobinnivået i blodet går under en bestemt grense oppstår blodmangel (anemi). Anemi på grunn av mangel på jern kalles jernmangelanemi. Dette reduserer kroppens evne til å transportere oksygen. Symptomer på jernmangel kan være slapphet/trøtthet, anpustenhet, svimmelhet og nedsatt arbeidskapasitet. Ved tilførsel av jernrik kost, eventuelt tilskudd, forsvinner etter hvert mangelen og jernlageret bygges opp igjen.